Den siste uka har jeg vært på ikke mindre enn ett loppemarked, en bruktbutikk og ett garasjesalg. Det har resultert en del flotte funn: 4 nye bukser, en kjole, tre topper, en retro krølltang med damp (!) og en herlig 78-plate som skal rammes inn og brukes som veggdekorasjon, blant annet.
Ellers står jeg i stor fare for å bli sprek, siden det ikke er stort annet å finne på her enn å gå turer. Men det skal sies at det er temmelig flott natur her så lenge været er noenlunde. For alle dere skeptikere kan jeg nå presentere bildebevis av Frøken Björk i naturen. Merk: Joggesko, ikke høyhælte støvletter!
På den lille holmen bak meg på bildet fikk vi øye på tre oterunger + otermamma som lekte seg i vannkanten. Desverre er ikke zoomen på kameraet mitt så mye å skryte av... De hoppet og spratt rundt omkring og var riktig så søte :-) Jeg vil ha sånn!
Men så til turens høydepunkt/klimaks... Idet vi var på tur hjemover igjen gikk vi forbi en staselig gammel herregård med stor tomt, visstnok brukt som feriehus av noen utenbys fra. Idet vi passerte fikk jeg brått øye på noe der inne i skogholtet... Det var noe med hele scenariet som så fryktelig feil ut.
Jeg følte meg med ett som om jeg sto midt i kulissene på en motbydelig skrekkfilm, men ved hjelp av uant psykisk styrke våget jeg meg nærmere for å undersøke den ufattelig creepy skikkelsen. Dette er hva jeg så:
I-i-ih-ih-ih! (Legger på lydeffekter fra dusjscenen i Hitchcocks "Psycho") Det er vel unødvendig å si at min nattesøvn er ødelagt i ubestemt fremtid. (Hva slags mennesker er det egentlig som har noe sånt i hagen sin?!?)
Ja, da har også jeg blitt smittet av bloggviruset, med den konsekvens at min (manglende?) kreativitet blir lagt ut til offentlig beskuelse. De siste månedene har livet mitt overgått selv den mest svulstige såpeserie, men av hensyn til privatlivets fred lar vi det ligge... I alle fall til jeg slipper opp for ting å skrive om.
Nå har nemlig livet mitt gått inn i en ny fase; fra "Days of our lives" til en hyggelig episode av ”Med hjartet på rette staden”. Fra utepils og afrikansk mat og fotballkamp på pub, til daglige spaserturer i vind og blæst og hjemmebakte rundstykker med brunost. Jeg er hos mor.
Her skjer det særdeles lite, og samtidig veldig mye. Når man bor hos sine foreldre i grisgrendte strøk rett ute ved havgapet lærer man seg nemlig å sette pris på selv den minste begivenhet. For eksempel så jeg et par kaniner som hoppet rundt på veien her om dagen, og i går sto naboens vindu på vidt gap selv om det var storm og huset sto tomt, og i dag var det noen tyskere ute og fisket selv om det er livsfarlig fordi det er urolig sjø og området er fullt av undervannsskjær. Spenningen var uutholdelig.
Grillplassen og terassen med utsikt mot havgapet
Likevel, denne dagen hadde et absolutt høydepunkt: For to dager siden sendte jeg en åpen søknad til et arbeidssted som kan være midt i blinken for meg, og i dag ringte de og ba meg komme på jobbintervju neste fredag! Så nå går jeg og tripper og venter på at dagene skal gå, om litt over en uke har jeg kanskje fått meg en deltidsstilling på en av arbeidsplassene som har stått lengst oppe på lista mi… Jeg krysser fingrene!
I mellomtiden er jeg på fetekur på god, gammeldags norsk huskost. Jeg blir så overfòret på mammas mat at jeg har lagt på meg 2 kg de siste 6 dagene, og jeg spøker med min kjære som venter på meg hjemme i Trondheim om at neste gang han ser meg kommer jeg til å være feit. Han tok det ikke så tungt at jeg hadde lagt på meg, skal jeg tro følgende melding fra ham:
”Oh, that`s good! Try to add more baby!”
Men ved nærmere ettertanke… Litt senere, ny melding:
