Internasjonale julekaker

Nå begynner det å bli på høy tid med et nytt innlegg fra meg.
Jeg innser at jeg forsømmer bloggen min kraftig, men det er av den enkle grunn at mytrendyphone.com fremdeles ikke har klart å somle seg til å sende meg laderen og usb-kabelen til kameraet mitt, varer som jeg bestilte og betalte for over to måneder siden! Det kommer nok et hat-innlegg om dette snart, som også vil omhandle deres kundeservice, eller skal man heller si: mangel på sådan… Vel, poenget mitt var at jeg beklager at jeg ikke har vært særlig aktiv her i det siste, men jeg synes altså at det er kjedelig å blogge når man ikke kan legge ut bilder i tillegg.
Men, nå har jeg endelig funnet noe jeg bare måtte dele med dere!

Det er ikke til å komme bort ifra at nyheten om at jeg var blitt sammen med en (opprinnelig) afrikaner slo ned som en liten bombe både blant enkelte venner og familie, og han ble møtt med en god dose skepsis i begynnelsen. Han er nå min samboer, og nå som de har blitt kjent med han er han både akseptert, likt og tatt inn i familien. Det endelige beviset på det fikk jeg på Facebook, hvor min supersøte mamma hadde postet følgende bilde og tekst:

                            I dag har jeg bakt ”internasjonale” julekaker.

Priceless!

Takknemlig leietager

Jeg har vært så heldig å få leie et skjønt, gammelt hus her i Fræna. Jeg har bodd her en måneds tid og stortrives!
Huseierene bor i huset like ovenfor, dette er det gamle kårhuset på gården.

Allerede første uka jeg bodde her kom huseierene på døra og lurte på om jeg ville ha litt torsk - de hadde vært ute og fisket og hadde mer enn nok. Jeg takket med glede ja til det, og fikk en stoor porsjon rensede fileter med fersk torsk. Mmmm!!

Søppeldunken til venstre på bildet over blir brukt til ved, og blir stadig fylt opp, den reneste Sareptas krukke! Og i forrige uke sto det jaggu meg en hel sekk med ved oppå lokket til den også :-) Nå blir jeg varm til vinteren!

 Og det kommer ikke bare meg til gode, nå har jeg endelig fått hundene mine hit så jeg er ikke lenger alene i huset. Herlig å ha mine to firbente babyer hos meg igjen, og siden de er (minst) like frosne som meg, så blir det nok en hel del peiskos til vinteren -da kommer veden godt med :-)

Det er dårlig med penger for tiden, og da må man improvisere litt i matveien i tillegg til å tigge litt med ho mor. Men i dag påpekte mamma under en kort visitt at det lå noe i en liten pakke utenfor døra. Vi pakket nysgjerrig opp, og tror du ikke der lå en god stabel med hjemmebakte sveler?!

Jeg må ha verdens søteste huseiere!?

PS: Flere bilder av mitt herlige lille hjem kommer så snart jeg har fått tak i nytt batteri til kameraet mitt. Da blir det nok fremvisning av en hel del av mine loppisfunn også :-)

Jeg vant, jeg vant!

Hurraaa, jeg vant giveaway fra nettpynt :-D

Så nå går jeg bare rundt og tripper og venter på at disse nydelige melaminskålene fra Rice skal komme i posten til meg :-) Happy happy happy, så deilig å endelig ha litt flaks!

Stikk innom www.nettpynt.no eller følg dem på facebook for å se alle godbitene de har :-)

Loppisfunn og tap av nattesøvn...

Den siste uka har jeg vært på ikke mindre enn ett loppemarked, en bruktbutikk og ett garasjesalg. Det har resultert en del flotte funn: 4 nye bukser, en kjole, tre topper, en retro krølltang med damp (!) og en herlig 78-plate som skal rammes inn og brukes som veggdekorasjon, blant annet.

Ellers står jeg i stor fare for å bli sprek, siden det ikke er stort annet å finne på her enn å gå turer. Men det skal sies at det er temmelig flott natur her så lenge været er noenlunde. For alle dere skeptikere kan jeg nå presentere bildebevis av Frøken Björk i naturen. Merk: Joggesko, ikke høyhælte støvletter!

 På den lille holmen bak meg på bildet fikk vi øye på tre oterunger + otermamma som lekte seg i vannkanten. Desverre er ikke zoomen på kameraet mitt så mye å skryte av... De hoppet og spratt rundt omkring og var riktig så søte :-) Jeg vil ha sånn!

Men så til turens høydepunkt/klimaks... Idet vi var på tur hjemover igjen gikk vi forbi en staselig gammel herregård med stor tomt, visstnok brukt som feriehus av noen utenbys fra. Idet vi passerte fikk jeg brått øye på noe der inne i skogholtet... Det var noe med hele scenariet som så fryktelig feil ut.

Jeg følte meg med ett som om jeg sto midt i kulissene på en motbydelig skrekkfilm, men ved hjelp av uant psykisk styrke våget jeg meg nærmere for å undersøke den ufattelig creepy skikkelsen. Dette er hva jeg så:

I-i-ih-ih-ih! (Legger på lydeffekter fra dusjscenen i Hitchcocks "Psycho")  Det er vel unødvendig å si at min nattesøvn er ødelagt i ubestemt fremtid.  (Hva slags mennesker er det egentlig som har noe sånt i hagen sin?!?)

Daytime television og fetekur

Ja, da har også jeg blitt smittet av bloggviruset, med den konsekvens at min (manglende?) kreativitet blir lagt ut til offentlig beskuelse. De siste månedene har livet mitt overgått selv den mest svulstige såpeserie, men av hensyn til privatlivets fred lar vi det ligge... I alle fall til jeg slipper opp for ting å skrive om.
Nå har nemlig livet mitt gått inn i en ny fase; fra "Days of our lives" til en hyggelig episode av ”Med hjartet på rette staden”. Fra utepils og afrikansk mat og fotballkamp på pub, til daglige spaserturer i vind og blæst og hjemmebakte rundstykker med brunost. Jeg er hos mor.
Her skjer det særdeles lite, og samtidig veldig mye. Når man bor hos sine foreldre i grisgrendte strøk rett ute ved havgapet lærer man seg nemlig å sette pris på selv den minste begivenhet. For eksempel så jeg et par kaniner som hoppet rundt på veien her om dagen, og i går sto naboens vindu på vidt gap selv om det var storm og huset sto tomt, og i dag var det noen tyskere ute og fisket selv om det er livsfarlig fordi det er urolig sjø og området er fullt av undervannsskjær. Spenningen var uutholdelig.

Grillplassen og terassen med utsikt mot havgapet

Likevel, denne dagen hadde et absolutt høydepunkt: For to dager siden sendte jeg en åpen søknad til et arbeidssted som kan være midt i blinken for meg, og i dag ringte de og ba meg komme på jobbintervju neste fredag! Så nå går jeg og tripper og venter på at dagene skal gå, om litt over en uke har jeg kanskje fått meg en deltidsstilling på en av arbeidsplassene som har stått lengst oppe på lista mi… Jeg krysser fingrene!

I mellomtiden er jeg på fetekur på god, gammeldags norsk huskost. Jeg blir så overfòret på mammas mat at jeg har lagt på meg 2 kg de siste 6 dagene, og jeg spøker med min kjære som venter på meg hjemme i Trondheim om at neste gang han ser meg kommer jeg til å være feit. Han tok det ikke så tungt at jeg hadde lagt på meg, skal jeg tro følgende melding fra ham: 

”Oh, that`s good! Try to add more baby!” 

Men ved nærmere ettertanke… Litt senere, ny melding: 

”But please just add some, not much?”    He-he!

FØR fetekur hos mor

ETTER fetekur?